SOPPINFEKSJON I HØNAS KLOAKK .

Vi kommer ikke unna det faktum at høner også kan få soppinfeksjon som ofte vises som tilgriset rumpe og skitne egg 😙.. Ofte tar vi dette som at høna eller hønene er rammet av diare , noe som det da altså ikke er .

Diare hos fjørfe skal man være oppmerksom på da det kan bli alvorlig med dødelig utfall hvis det ikke blir behandlet .

Noen alvorlige sykdommer vises også som diare , men nå tar jeg for meg de tilstanden som er nokså ufarlig og kan kureres med enkle midler som er av det mer uskyldige slaget 🙂.

" VENT GLEET " / CLOACTIS .

Denne soppinfeksjonen rammer i første rekke voksne høner som er i toppverping . Bakterien som skaper denne infeksjonen er Candida albigans og dette er en type gjærsopp . 

Når  tarmens / kloakkens balanse ( ph balanse ) forrykkes eller forstyrres gir det ofte innpass for denne gjærsoppen som da kjennes igjen ved at hønene er tilgriset  bak , det vises ofte en hvitaktig rennende diare ,klissete fjær , rød irritert hud og noen høner hvis de har gått en stund med dette har blitt fjærløse rundt kloakken .

Årsaken kan være underliggende stress , høy dyretetthet , dårlig mat / restemat eller gjærsoppen får direkte tilgang til hønas kloakk ved for eksempel verping på gulv / bakken , da er kloakken åpen for bakterier og derfor sårbar .

Det tydeligste symptomet er altså denne tyntflytende hvitaktige diareen som renner hele tiden . Almentilstanden til dyrene er ofte god med god appetitt og aktivitet .

Behandlingen er enkel i de aller fleste tilfeller . Gi dyret et  bad i temperert vann hvor kloakken blir skikkelig rengjort , klipp bort alle ødelagte fjær og la dyret bli tørr i fjærdrakten .

La  dyrene med infeksjonen gå i et tørt miljø slik at de ikke blir tilgriset av skittent miljø . Gi så melkesyrebakterier i form av pulveret Vi -Spu -Min i opptil 10 dager .Pulveret kan enten løses opp i vann eller over kraftforblandingen , følg dosering på boksen .

Melkesyrebakteriene sørger for å opprette tarmens bakteriebalanse og blandinger innholder også en rekke viktige vitaminer , sørg alltid for rent vann til enhver tid . Hvis  10 dagers behandling endrer tilstanden må veterinær kobles inn for eventuelt å behandle dyrene med antibiotika for å få kontroll på tilstanden . Infeksjonen er lite smittsom men har du hane så skill den ut til hønene er friske av infeksjonen .

CAMPYLOBACTER .( BAKTERIER )

Campylobacter er en gruppe bakterier hvor noen kan gi opphav til sykdom, spesielt hos menneske. Tamme og ville dyr og fugler er ofte friske bærere.

 

Det er spesielt de termotolerante (”varmetålende”) bakteriene som C. jejuni og C. coli som kan gi sykdom hos mennesker.

Smittestoff og smitteveier

Campylobacter skilles ut med avføring og smitter via forurenset mat eller vann og ved kontakt med infiserte dyr eller mennesker.

Campylobacter formerer seg vanligvis ikke i mat, men kan overleve lenge ved kjøleskapstemperatur. Frysing fører til sterk reduksjon av antall bakterier.

Sykdomstegn og diagnostikk

Dyr kan av og til bli syke, men oftest er de symptomfrie bærere av bakteriene. Diaré kan forekomme, spesielt hos unge individer. Mange tamme og ville dyr og fugler er friske smittebærere.

Campylobacteriose hos mennesker.
Campylobacteriose er den vanligste registrerte årsaken til bakteriell tarmsykdom hos mennesker i Norge. Om lag halvparten av tilfellene i Norge skyldes smitte innenlands og i Norge er risikofaktorer funnet å være ikke-desinfisert drikkevann, fjørfeprodukter kjøpt rå, dårlig hygiene under grillmåltider og ved tilberedning av fjørfeprodukter, uhygienisk kontakt med husdyr samt upasteurisert melk. 

Prøvemateriale fra dyr og mat kan undersøkes med bakteriologiske dyrkingsmetoder eller ved PCR for å se om Campylobacter er tilstede.

Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Campylobacter fra fôr, dyr og mat.

Forekomst

Siden 2001 har norsk slaktekylling blitt undersøkt for Campylobacter. Resultatene fra overvåkingen viser at det er stor sesongmessig variasjon; i vinterhalvåret er det svært få positive flokker, mens det i sommerhalvåret kan være noen uker med over 20 % positive flokker.

Bakteriene er vanlige over hele verden. C. jejuni er den vanligste varianten hos fjørfe og storfe, C. coli finnes oftest hos gris mens C. upsaliensis finnes hyppigst hos hund og katt.

Campylobacter isoleres ofte fra ubehandlet overflatevann. Husk på at våre høns ikke blir sjekket for dette slik det gjøres hos en profesjonell produsent .Vær påpasselig med forebyggende tiltak da denne sykdommen kan gjøre deg svært syk .

KILDE :  Veterinærinstituttet .

 

AVIÆR KLAMYDIOSE ( PAPEGØYESYKE )

 

Aviær klamydiose (også kalla psittakose, papegøyesjuke eller ornithose) er ein zoonose, det vil seie ein sjukdom som kan overførast frå dyr til menneske.

 

Aviær klamydiose er ein B-sjukdom og førekomst eller mistanke om aviær klamydiose skal strakst rapporterast til Mattilsynet.

mittestoff og smittevegar

Årsaka til aviær klamydiose er ein bakterie kalla Chlamydia psittaci. Ein stor del av selskapsfugl verda over er berarar av sjukdomen.

Smitteutskiljing frå ein smitta fugl kan byrje før fuglen sjølv viser klinisk teikn på sjukdom. Infiserte fuglar skil ut smittestoff i avføring, urin, spytt og eksudat frå auger og luftvegar. Smitta materiale i små vassdropar (aerosol) og i støv og anna organisk material er smittekjelder. Fuglar støvar mykje, og mikroben kan spreiast mellom fuglane sjølv om dei er plasserte med god avstand frå kvarandre.

Sjukdomsteikn og diagnostikk

Symptoma hjå fugl er ofte lite tydelege og kan variere frå lett diare, nedsett matlyst og lette symptom frå respirasjonssystemet til alvorleg sjukdom der luftvegane, hjartesekk, lever, bukhinna og milten kan vere medinndregne. Ved utbrot i ein flokk, kan ein ha alle former representerte samstundes.

Sjukdomsutviklinga avheng m.a. av smitteveg, fugleart, alder og kondisjonen til individet og kor aggressiv den aktuelle mikrobestammen er. Faktorar som stress til dømes ved flytting eller fanging, kan utløyse sjukdom.

Inkubasjonstida kan variere frå nokre veker til fleire månadar endatil opptil år, men samla sett kan ein seia at forventa inkubasjonstid er 5-20 dagar.

Diagnostikk
Ein kan ikkje stille diagnosen berre ut frå dei kliniske symptoma, fordi fleire sjukdommar kan gje liknande sjukdomsteikn. Sjukdommen må difor påvisast i laboratoriet ved immunologisk testing av blod- eller svaberprøvar, ved påvising av typiske vevsendringar i daude fuglar eller dyr eller ved å påvise mikroben ved hjelp av immunologiske metodar direkte i vev.

 

 

Førekomst

Infeksjon med C. psittaci kan gje sjukdom hjå mange ulike fugleartar; villfugl, produksjonsfugl og selskapsfugl og også hjå ulike pattedyr m.a. småfe, storfe, gris og katt. Aviær klamydiose har ei global utbreiing.

Ein stor del av selskapsfugl verda over er berarar av C. psittaci, men kor stor del av denne gruppa av fugl som ber smittestoffet her i landet, er ukjent. I Noreg blir det årleg rapportert nokre få tilfelle av aviær klamydiose.

Villfugl fungerer som eit reservoar for smittestoffet, og fuglar kan bere smitten utan å vise teikn på klinisk sjukdom.

Tiltak

Aviær klamydiose er ein B-sjukdom. Etter eit utbrot er det viktig å vaske og desinfisere hus og bur der sjukdommen har vore påvist. Vanlege desinfeksjonsmiddel som kvartære ammoniumsstoff, benzalkon eller formalin er effektive mot organismen, og gassing av fuglehus med formaldehyd kan nyttast med hell.

Bakterien er kjensleg for antibiotika, og sjuke dyr kan behandlast med antibiotika. Bakteriane er relativt resistente mellom anna mot tørke.

KILDE : Veterinærinstiuttet .