UTFORDRINGER VED MILJØET .

Vi opplever ofte mer utfordringer med miljøfaktorene i hobbyhold enn de som driver profesjonelt . Vi har ofte "hjemmelagede " hus og tenker ikke alltid over at fjørfe da kan oppleve problemer med dette .

Resultatet blir da ofte at kyllinger ikke tar til seg næring riktig , vokser ujevnt , faller fra uten noen forklaring osv .

Jeg skal på denne siden  prøve å ta for meg de mest vanlige utfordringene ved miljøet vi kan gjøre noe med .

VARMESTRESS HOS FJØRFE .

Normal kroppstemperatur hos høns er 41 grader og når omgivelsetemperatur  kommer over 35 grader opplever dyrene det som varmestress .Jo lenger dyra er utsatt for høy temperatur jo høyrere blir stresset og konsekvensene av dette . Nå tenker du kanskje at det blir aldri så varmt her ? Hvisker .

Ofte om sommeren i solsteken blir det mer enn 35 grader og mer til ! . I et hønserom om sommeren som da kanskje er uisolert blir det fort en slik temperatur og med mange dyr samlet skjer dette enda fortere .

Når temperaturen overstiger et visst nivå vil dyra begynne å " pese " med åpent nebb og kroppstemperaturen er da farlig høy allerede og døden kommer da fort hvis dyrene ikke får kroppstemperaturen ned igjen .

Hos småkyllinger vil du gjerne oppleve en høyere dødlighet og tilveksten blir ujevn , kyllingene blir også apatiske fort da de ikke har den kontrollen over sin kroppstemperatur som et voksent indvid har .

Kyllingene viser  varmestress ved å pese og slå ut sine vinger for å øke fordampingen . Pesingen vil igjen gi økt luftfuktighet som igjen vil øke omgivelsestemperaturen . Et fenomen vi kaller " englevinge" hvor ytterste del av vingebeinet vris ut av stilling har faktisk med varmestrss å gjøre viser siste tidens forskning på fjørfe .

Effekten av varmestress øker med dyrenes alder og haner er mer utsatt enn høner . 

Vi vet at høns ikke er særlig glade i vann men det er da påtvunget å kjøle ned omgivelser med vann , så spyling av tak osv er nå nødvendig , sett inn frittstående vifter hvis det er mulighet for det 

Vann forbruker varmen slik at omgivelsestemperaturen synker . Sett dyrene et skyggefullt og luftig sted og de skal da ha uhindret tilgang på friskt vann .

 Dagens klimaendringer har vist oss at sommerenen blir varmere og varmen varer i en lengre periode enn det vi er vant til . Høns blir da gjerne lukket inn på kvelden og i et oppvarmet uisolert rom / hus blir da å utfordre skjebnen hver dag når det er varmt  i været . . Det som da også er lurt er å sette inn en temperaturmåler slik at du alltid vet hvilken temperatur det er i dyrenes omgivelser .

VENTILASJON ER VIKTIG .

Fjørfe skal  ha god luft til enhver tid . Dette er ofte noe vi merker om vinteren da våre dyr holdes innendørs til en viss grad . I hønserommet vil  da luftas innhold av støv , ammoniakk ( NH3) ,karbondioksid ( CO2 ) og vanndamp øke ettersom vinteren skrider frem .

Endel hønseholdere velger å bruke " talle" hos sine dyr og dette fungere utmerket hvis tallen fungerer slik den skal og at det er tilstrekkelig med ventialasjon i rommet .

Fagmiljøet sier der imot at dette fort blir en utfordring ved mildvær hvor omgivelsetemperaturen øker med resultat at vanndamp fra tallen frigis og dermed øker gasskonsentrasjonen  fort .

.Ammoniakk utvikles når det blir fukt i strøet og dette kan vi da kontrollere ved å holde strøet tørt og ventilerer rommet tilstrekkelig .

Ved vedvarende høy ammoniakk konsentrasjon vil dyra få sviskader  under føtter og hudskader , Innvending i luftrør / lunger utvikles det da smertefulle sår ,slimhinner og øyne vil / kan bli betente på grunn av dette .

Karbondioksid  skilles ut fra dyrene selv når de puster ut .

Den eneste måten å holde karbondioksignivåret nede på er å sørge for tilstrekkelig ventilasjon . Ved for høy konsentrasjon av karbomdioksid vil dyrene oppleve åndenød og for oss virker luften " tett " .

STRØ KVALITET .

Strøets tilstand er viktig . Slik vi ofte gjør ved å tilby hønseflokken utgang selv på vinteren  og da med åpen hønseluke kan dette bli et problem . Kald luft som slår ned i strøet vil føre til kondensdannelse og "klinete " strø . Fuktig strø kan igjen gi dyrene frostskader og sviskader .

Fuktig strø vil dyrene unngå hvis de har mulighet og dette kan da vises ved at dyrene ikke utnytter hele rommet men søker sammen på de områdene i rommet de oppfatter som tørre . .

Dyra  får også problemer med å holde fjærdrakten rein og ofte ser vi dette som delvis skitne dyr  på grunn av fuktig underlag og avføring som bidrar til å forverre strøets tilstand .

Å strø et nytt lag flis over et fuktig underlag vil kun gi en kotvarig bedring så det anbefales å skifte ut alt hvis strøet er blitt fuktig . 

Her er noen av årsakene til dårlig strøkvalitet .

Høy luftfuktighet .

Søl fra drikkeautomater og dårlig tilpassning av dette .

Tarmbetennelse / sykdom ( gir mye og løs avføring ) .

Dårlig vetilasjon .

Faktorer ved kraftforet ( fett ,protein , salt og mineraler ) .

Vær også klar over at ved lagring av strø / kutterflis ute eller under åpent tak er faren for å få med seg smitte  fra mus / småfugler inn til hønene stor . Ved flere sykdomsutbrudd har det vist seg at strøet har vært da forurenset med smitte , så lagre flisen / strøet tørt og lukket slik at smitte unngås .