HVA HETER FJÆRENE OG HVOR FINNER VI DEM .

1. Halsbehengfjær, 2. Brystfjær, 3. Skulder og vingedekkfjær, 4. Vingebånd, 5. Bukfjær, 6. Vingefjær 2 rekke, 7. Vingefjær 1 rekke, 8. Lårfjær, 9. Sidefjær, 10. Sidehalefjær, 11. Styrefjær, 12. Haledekkfjær, 13. Sadelfjær, 14. Ryggfjær, 15. Hovedhalefjær, 16. Hovedfjær.

Når vi kikker nærmere på fjærdrakten så ser vi at fjærene ikke er like .Det er forskjellige fjær over hele dyret kropp og disse har da forskjellige funksjoner .

Fjær er ikke bare med å gi fuglen beskyttelse men kan si noe om alder , kjønn ,slekt ,linje osv .

 Vi som driver med avl av raser med spesielle farger eller mønster er det svært viktig å kunne sin fjærdrakt Smiler .

 På denne siden vil jeg ta for meg  de mest vanlige kombinasjonene .

Å avle på en rase med mange fargevarianter kan være utfordrende da vi vil " samle" på farger og varianter etterhvert som lidenskapen for farger og avl utvikles ( snakker av erfaring Vinker) .Det kan bli noe skikkelig rot ut av det hvis man ikke tenker seg om når man leker seg innenfor feltet fargegenetikk .

1. Halefjær, gullspettet Hamborger hane.
2. Ryggfjær, gull sortstripet Hamborger høne.
3. Vingefjær, gull sortstripet Hamborger hane.
4. Kroppsfjær, gull sortbåndet 0.1 (åkerfarget)
5. Sadelbeheng fjær, med ribbstripe, der har langstrakt (lanseformet) midststripe)
6. Sølv sortrandet brystfjær 0.1
7. Silkehøns fjær
8. Sort dobbeltplettet F.eks. 0.1 Barnevelder
9. Blå perlehønefjør
10. Tverrstripet kroppsfjær F.eks Plymouth rock
11. Tverrstripet Behengsfjær F.eks Plymouth rock
12. Sort hvitplettet koppsfjær F.eks Houdan
13. Sort hvitplettet behengsfjær F.eks Houdan
14. Sølv sortplettet halefjær 1.0 F.eks Hamborger
15. Sølv sortplettet brystfjær F.eks Hamborger 0.1
16. Sølv sortplettet Behengsfjær 1.0 F.eks Hamborger

( Materialet er utarbeidet av Endre Romuld ).

1. korrekt tegnet behengsfjær ved gullhalset (haner): F.eks brun italiener, åkerfarget o.a., gulltonet i randtegningen kan variere fra rase til rase.
1-A. Gjennombrudt ribbstripe, uregelmessig randtegning, sort i fjærenden (rust eller sot).
2. Korrekt tegnet behengsfjær ved orangefarget (orangebrystet), haner.
2-A. Uregelmessig forløp av ribbstripe, der ved randtegningen som er brudt og uregelmessig.
3. Korrekt behengsfjær bl.a. ved gullrandet wyandott(hane) intens svart farge i ribbstripe og underfjær.
3-A. Uren og gjennombrudt ribbstripe og brudt underfjær.
4. Korrekt farge og tegning i behengsfjær ved lys/colombia, brahma, sussex o.a. (haner)
4-A. Særdeles mangelfull: antydning av dobbelsømmet (rand) med svart spiss, hvit i ribbstripen mot ribb og hvit ribb.
5. Perfekt trefarget behengsfjær (trefarget sussex)
5-A. Mangelfull ribbstripe, mangler glans, uren farge med for mye hvitt i fjærspissen.
6. En behengsfjær ved blå (randtegnet) hane: god mellomblå midtfelt og svart rand (andalusierblå), den svarte randen noe svartere.
6-A. Uferdig rand, spettet farge (der ofte forekommer ved blå haner) er en feil, uansett renfargete eller randtegnede. Mangler fargestoff i dunfarget, og har et rødlig skjær. Ved overliggende fjær fremkommer det en anelse spettet.
7. Regelmessig rød behengsfjær (hane) rød italiener, wyandott o.a. raser.
7-A. Uregelmessig, med for lys-rødlig fargetone, hvit ribb og grå underfarge (dunfarge) samt svart fjærspiss.
8. Korrekt tegnet behengsfjær ved svart/hvitplettet (ancona) hane, med en klar avgrenset v-formet hvit spiss, dyp sort ribbstripe med glans og mørk dun.
8-A. Gråhvit fjærspiss, der ikke er skarpt avgrenset, gråhvit dun.
9. Behengsfjær ved en gul orpington (hane), der er regelmessig gylden gul med en gul gjennomfarget ribb, der går helt til skinnet.
9-A. Uregelmessig gul fjær, der blir mørkere mot fjærkanten, og har omtrent hvit fjærkant og alt for lys dunparti.

( Materialet er utarbeidet av Endre Romuld ) .

 

1. Korrekt tverrstripet fjær med regelmessig avstand i de vannrette stripene. Idealbilde av behengsfjærene ved tverrstripet plymouth rock (hane), fargekontrasten er klar og med en gjennomtegnet dunfarge og svart fjærspiss.
1-A. Mangelfull kontrast, ukorrekt tverrstripet samt v-formet striper.
2. Korrekt tegnet fjær ved bl.a. campiner og brakel (hane): de svarte tverrbåndene, den svarte tverrstripen er 2 og 3 ganger så bred som den hvite, fjærspissen skal være hvit.
2-A. De svarte tverrstripene skal være bredere og være mer like, fjærspissen her er svart, det er feil.
3. Korrekt gråstripet behengsfjær ved hane, regelmessighet og dun skal være tegnet.
3-A. For åpen tegningsform, mangler fargestoff.
4. Korrekt tegnet ryggfjærved en tverrstripet plymouth rock (høne). avgrenset striper og svart fjærspiss.
4-A. Uren og v-formet striper, underfjær og dun er ikke gjennomtegnet.
5. Korrekt tegnet hønefjær ved campiner og brakel.
5-A. Ukorrekt pileformet striper og svart fjærspiss.
6. Gråstripet kroppsfjær ved (høne), der har lett bølgeformet striper, de lyse partiene er gråhvite: de mørke partiene er matt svarte til grå/svart, tegningsformen er grov og ikke skarpt avgrenset som ved tverrstripet.
6-A. En utløpende gråstriping, der er ukorrekt ved gråstripet varianter (utvasket striper).
7. Korrekt tegnet fjær (båndtegnet) ved bl.a. gull svartbåndet, brun båndet m.v. Grunnfargen kan variere fra rase til rase og vi ønsker den mer mettet og intensiv i den brune dunfargen.
7-A. For rødlig i grunn tonen, for svak og uregelmessig båndtegning, hvor den svarte randen er bølgete og utvasket.
8. Korrekt og standardmessig fjær av fasanbrun indisk kamphøns med helt prima farge og skarp glansfull randtegning.
8-A. Uregelmessig tegnet fjær ved dobbeltrandet 0.1, tegning er brudt, er leirete og utflytende.
9. Korrekt tegnet fjær ved bl.a. dobbelrandet barnevelder (høne): en mettet fargetone, der er gjennomfarget og har mahogni ribb helt til huden.
9-A. Ansats til dråpetegnet uregelmessig og uren randtegning, midtstripen for uregelmessig og leirete.
 ( Materialet er utarbeidet av Endre Romuld ) .
 

1. Korrekt tegnet fjær ved en sølv sortrandet wyandott (høne).
1-A. Uregelmessig tegnet fjær, der har matt brudt rand og mot spissen en dobbelrandet samt hvit dunfarge.
2. Korrekt tegnet fjær ved en gull sortrandet wyandott (høne).
2-A. Uregelmessig tegnet fjær, med for smal rand, spettet midtfelt, og for lys dun.
3. Fjær fra en blå orpington (høne). Randen må ikke bli sterkere i det svarte, mørk ribb samt mørk dun.
3-A. Gråhvit utvasket blå fjær, med uren farge, uskarp rand og for matt dun.
4. Korrekt tegnet fjær av en sort/hvitplettet (ancona) høne, hvor dunpartiet er mørkt helt inn til huden. Den v-formede spiss står skarpt avgrenset, men må ikke bli større.
4-A. Gråhvit og for utløpende, uregelmessig, hvit spiss og grå dun mot huden.
5. Korrekt tegnet fjær av en trefarget (høne) - også porselensfarget - med korrekt grunnfarge for brun svart/porselensfarget sussex m. fl. ved andre porselensfargede svinger grunnfargen allt etter rase.
5-A. Uren og uregelmessig hvit ende plett, uregelmessig grunnfarge med for lys dunfarge.
6. Korrekt tegnet, rund ende plett (høne): ved bl.a. sølvplettet hamborger, pletten ønskes da under ingen omstendigheter være mindre, renhvit midtfelt og gråhvit dun.
6-A. Ukorrekt tegnet ende plett, det hvite midtfelt er for lite og med for lys dun.
7. Korrekt gjennomfarget rød fjær ved bl.a. RIR (høne), med gjennomfarget ribbstripe.
7-A. For bleik rød farge, der er uregelmessig, noe <mos> i underfjær og dun, for lys i fjær ribb.
8. Svart fjær (høne) med god grønn glans.
8-A. Svart (skygget) fjær, der mangler glans, i regelen på grunn av for mørk matt svart dun.
9. Ganske god gjennomfarget gul fjær (gul orpington høne): med god gjennomfarget ribb.
9-A. Melet gul fjær med hvit dun og for lys ribb.

( Materialet er utarbeidet av Endre Romuld ) .

1. Kroppsfjær (høne) med halvmåneformet tegning i fjær enden, god mettet grunnfarge og fin fargeglans.
1-A. For lite og for kort plett tegning, grunnfargen for lys og farveløs.
2. Silkehøns fjær med korrekt åpen og bløt fjærfane.
2-A. Silkefjær med for fast kontur mot ribb, hvor fjæren blir for hard og ikke silke aktig.
3. Korrekt kroppsfjær ved en sølvgrå dorking, m. fl.
3-A. For bruntonet i grunnfargen og for lys ribb.
4. Korrekt rislet fjær (høne): ved bl.a. brun italiener, fargetonen ønskes ikke mer mettet brun.
4-A. Utvisket og utvasket risling, for lys ribb og leiret grunnfarge, med lys nervetegning.
5. Hønefjær med en såkalt skak brettkant (spettning ved svart/hvitspettet, der ikke lengre er et annerkjent begrep i standarden hoss oss). Ved den blå/svartspettet skal den hvite fargetone her være blålig og den svarte fargetonen mer matt. Spettningen er ikke ens, men uregelmessig i fargemønsteret på alle kroppsfjær.
5-A. Denne fjær mangler den ønskede uregelmessigheten i tegningen og farge mønster, der gir den rette vekselvirkning. Også i underfargen (dunfargen).
6. Ganske god laksefarget fjær, der ønskes på brystet ved en del raser (høner). Denne Laksefargen varierer da fra rase til rase og er med forskjellig risling m.v. Ved bl.a. sølvhalset og orangefarget er fargetonen i regelen noe lysere og dermed med tydeligere markering av rislingen.
6-A. For lys brystfarge, der tillige er hvitmelet på begge side av ribb.
7. Blå/grå-stripet fjær (høne), i regelen er stripene ikke så skarpt avgrenset som bildet markerer, men mere utvisket.
7-A. Fjær med brungrå og hvitlig plettning i det blågrå, der under alle omstendigheter er feil.
8. Ensfarget blå fjær (høne) med god mellomblå fjærfarge og gjennomfarget ribb, det lyserøde skær, som kan forekomme i avtrykket her, er en feil.
8-A. Møkkete brungrå fjær med svartflekkete fjær fane og ribb.
9. Korrekt tegnet og farget fjær (sidefjær) ved en rouen-andrikk.
9-A. Korrekt fjær av rouen-and, med fin mettet farge og lett åpen ytter rand.

( Materialet er utarbeidet av Endre Romuld ) .

Det finnes ingen begrensning på farger og kombinasjoner når det kommer til dette feltet og mange ser ut til å tro at de har den og den fargen / kombinasjonen  hos sine høner ..

Desverre ser vi ofte at det er " mangler" i nevnte farge eller kombinasjon og derfor sier vi da at dyret er miksfarget Hvisker . Dette er da opp mot vår Skandinaviske rasefjærfe standard , men det betyr ikke at dyret ikke har alle de andre kvalitetene de burde ha ! Kul .

Jeg som oppdretter av rasehøns vil ha korrekt farge / mønster på mine dyr og linjer , men det er fordi det synes jeg er interesant og engasjerende i min avl . Det man imidlertid skal være obs på er ved salg av dyr og det er skummelt for eksempel meg å få inn et dyr som er miksfarget .. da er min avl satt på spill og   mange års avlsarbeid er " bortkastet" Hvisker .. Så vær bevisst når du avler også på farge og mønster .

 Elin .