SYNDROM / TILSTAND MEN IKKE DIREKTE SYKDOM HOS HØNS .

Det er noen syndromer / tilstander som kan ramme våre høns som ikke er en klar sykdom .

Forskjellen er at når en sykdom rammer er det et virus , parsitt eller bakterie som gir sykdommen som rammer dyret eller flokken .

En tilstand eller et syndrom forårsakes av flere ting som gjør at dyret blir redusert og i verste fall dør . . Ofte er det feil ved foring eller miljø som leder til at tilstanden viser seg . Ved å rette opp de faktorene som gir tilstanden eller syndromet kan vi stoppe videre utvikling av det vi opplever rammer dyrene i flokken .

På denne siden skal jeg ta for meg noen av disse tilstandene vi også kan se hos våre hobby høns flokker selv om det er relativt sjelden vi kommer borti dette da hobby hold ofte er en helt annen driftsform å holde fjørfe på .

BUKVATTERSOTT / ASCITES .( KRONISK HJERTESVIKT ) .

Bukvattersott er en lidelse hos kylling knyttet til at det samler seg veske i bukhulen .

Rask vekst og høy stoffskifteaktivitet krever tilførsel av store mengder oksygen tilblandt annet den voksende muskelaturen .

En mener at økt tilvekst i kyllingens muskelmasse og økt etterspørsel etter oksygen ikke er blitt fullt kmpensert av økt mengde til åta opp og transportere oksygent .

Lunger , hjerte og kretsløp har altså ikke tilstrekkelig reservekapasitet .

Ulike faktorer ved individet selv og miljøet det holdes i , kan påvirke utviklingen av bukvattersott .

Forhold som redusere luftkvaliteten , for eksempel  utilstrekkelig ventilering eller CO2 fra oppvarming , forhold som øker stoffskiftet ,for eksempel økt antalle timer lys ,forets sammensetning og lave omgivelses temperaturer .

Den økte oksygenetterspørselen som oppstår , vil stimulere dannelsen av røde blodceller .Den økte mengden av røde blodceller i sirkulasjonen fører til at blodet blir mer tyktflytende , og dermed øver det større motstand for hjertes pumpefunksjon .

Dette fører til økt blodtrykk . Ved utvikling av bukvattersott klarer ikke hjertet å kompensere for den økte motsanden og en hjertesvikt oppstår . Det hoper seg opp blod i bukorganene , slik at veske siles ut i bukhulen .

Bukvattersott fører  til økt dødlighet hos dyrene .Dødlighet som følge av bukvattersott kan i enkelte tilfeller opptre allerede den første leveuka .

Hovedtyngden opptrer imidlertid fra den andre leveuka .Kyllingen har en veskefylt utvidet buk, pustebesvær og en blålig misfarging .

Den vegrer seg for bevegelse og har en bredbeint og oppreist andeliknende gange .

Når tilstanden rammer små kyllinger har de dårlig/ redusert tilvekst og disse kyllingene sees tydelig sammenlignes de med kullsøsken . Det er flere haner enn høner som rammes .

En forebygger bukvattersott ved å tilby god luftkvalitet og redusere oksygenbehovet . Oksygenbehovet blir redusert gjennom lavere tilvekst og mindre stress ( for , foringsregime ,temperatur og luftfuktighet i dyrerommet er viktige faktorer ) . Bukvattersott kan ramme alle kyllinger i ulik alder .

Veske i buken kan også komme av lidelser i leveren som for eksempel leverbetennelse forårsaket av bakterien Clostridium perfringens .

KILDE : FAGSENTERET FORFJØRFE .

SUDDEN DEATH SYNDROM ( SDS )

Sudden death syndrom ( SDS ) er betegnelsen på en sykdom / tilstand der rasktvoksende og tilsynelatende friske kyllinger brått dør. Lidelsen kalles også Marthedal et navn som ikke brukes annet hos fjørfeprodusenter .

Årsaken til SDS oppstår ,er foreløbig ikke helt klar men tilstanden er nær knyttet til intensiv og rask vekst .

SDS kan registreres  allerede fra dag gamle kyllinger og vanligst frem til 5 ukers alder  .Dette faller sammen med en periode med særlig høyt foropptak og sterk vekst .

Mer enn 70 % av kyllingene som rammes er haner .

Dødligheten varierer fra 5 - 10 % avhengig av hvor hardt kyllingflokken er rammet . Ved høyere alder på kyllingene er det mer vanlig at enkeltdyr rammes .

Døde kyllinger blir funnet liggende på rygg eller bryst , med utstrakte bein og hals .Kyllingene dør etter et anfall der de bykser opp , flakser med vingene og gir fra seg et " skrik " før de faller om .I enkelte tilfeller er det registrert tegn på anstrengt åndedrett rett før anfallet slår inn .

Ved obduksjon av døde dyr gjør en få funn , og funnene tyder på at sykdom og død inntraff brått . Kyllingene er godt muskelsatt og har et mildt forstørret buk på grunn av bukfett .

Kroa og muskelmagen ( kråsen ) er fylt med normalt innhold , noe som tyder på at kyllingen har spist inntil det siste .

Tarmene er lysere enn normalt og med slimet innhold . Leveren utgjør en prosentvis større del av kroppsmassen enn hos normale kyllinger på samma alder .

En finner blodstuving og gjerne ødem i lungene .

En forebygger SDS ved å senke kyllingens veksthastighet . Det gjør en ved å styre tildelingen av for , forlenge mørkeperioden eller senke lysitensiteten .

I tillegg bør en unngå å stresse dyra med unødvendig trafikk , skarpt lys og støy . Lavere inntak av lettfordøyelige karbohydrater gjennom grovere forstruktur kan også ha effekt . Med grovere forstruktur er det prøvd  helkorn av ulike slag med hell på denne tilstanden .

Selv om senking av veksthastigheten ikke regnes som skadelig må man ta hensyn til dyras velferd .

KILDE : FAGSENTERET FOR FJØRFE.

HJERTEKLAFF BETENNELSE .

Denne lidelsen er vanligst å se rundt 2 ukers alder og den kan vedvare gjennom hele oppveksten av kyllingene .

Kyllingen kan være i normalt hold , men også under middels hold . Det er ingen spseielle sykdomstegn å se på kyllingen , og lidelsen oppdages ved å undersøke hjertet hos døde dyr .

Bakterien E .Hirae er en vanlig tarmbakterie hos kylling . Den er et vanlig funn ved hjerteklaffbetennelse hos kyllinger .Lidelsen er ikke uvanlig .

Det er som få kyllinger som rammes i en flokk / kull . Noen ganger kan det imidlertid være økt forekomst slik at mye av det " normale " frafallet av kyllinger økes i et kull med kyllinger .

Klipper man opp hjertet , ser man klaffebetennelse som blomkålaktige påleiringer ( oftest høyre hjertehalvdel ) . E. Hirae  bekreftes ved bakteriedyrking . Det er ingen effektiv behandling av lidelsen , men bakterien er det mulig å vaske / desinfisere bort fra rugeegg og kyllingrom .

KILDE : FAGSENTERET FOR FJØRFE .