HVA ER VIKTIG Å HUSKE ANGÅENDE DYREVELFERD.

Det hender seg at vi bryter dyrevelferdsloven uten å være klar over det når vi utstyrer våre fjørfe med forskjellige " hjelpemidler" som nebbringer , hønsebriller , nebbskall , hønsesadler , strupebånd/ krage osv ..

Jeg vil på denne siden ta for meg hva dyrevelferdsloven forteller oss og hvorfor de hjelpemidlene enten er forbudt ved lov eller gir klare restriksjoner ved bruk av dem .

HVA SIER LOVEN .. ?

§ 23.Dyrs levemiljø

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.

Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

 § 4.Generelt

Fjørfehold skal drives og utstyr og inventar utformes slik at hensynet til dyras velferd ivaretas. Det skal tas hensyn til dyras instinkt og behov, og dyra skal beskyttes mot unødig stress, smerte og lidelse.

 

STRUPEBÅND / CROW COLLAR

Dette båndet hindrer først å fremst naturlig adferd hos hanen .Galing er en del av hanndyrets " språk" og formidling som er viktig for flokken hanndyret er en del av .

Strupebånd finnes i flere utgaver og alle er da forbudt å bruke . Strupebånd hindrer hanen i å ha normal respirasjon og vil også sette ned dyrets livskvalitet .

Strupebånd som spruter ut veske , vibrerer osv vil frembringe frykt hos dyret som bærer det .og da frata dyret normal adferd .  Crow collar er derfor forbudt i Norge etter norsk dyrevelferdslov .

HØNSEBRILLER .

Dette er lov å selge i Norge og KAN brukes under en kort periode . Brillene hindrer dyret i å se rett fremfor seg og derfor hindrer på denne måten dyret å bedrive skadelig hakking mot sine flokkmedlemmer .

Skal du anvende briller til dine dyr er det svært vikig at disse kun settes på ungfugler ( 8 - 16 ukers alder ) og aldri på et voksent individ .

Brillene festes enkelt over nebbet og en pin føres gjennom dyrets neseåpning . Brillene vil virke stressende for dyret en kort periode under tilvenning .

Brillene skal kun brukes maks 8 uker for så å fjernes .

NEBB RING / NEBB HOLDER .

Nebb ring og nebbholder har samme misjon som hønsebriller . De skal forhindre skadelig hakking og kanibalisme innad i flokken . Rebb ringen festes gjennom dyrets neseåpning og går mellom over og undernebb .

Dette gir da ikke dyret mulighet for å ha nebbet helt igjen og dyret er ikke istand til å hakke / skade andre individer med nebbringen på .

Nebbring / holder skal på samme vis ikke påsettes voksne individer men kun brukes en kort periode i dyrets liv .

  Disse hjelpemidlene er lovlige i Norge men som sagt skal brukes som siste utvei og aldri brukes permanent .

Det er mer vanlig å bruke dette hos for eksempel fasanoppdrett der hanndyr og hunndyr samles i store flokker hvor hakking og annen negativ adferd kan være mer tilstede .

HØNE SADEL .

Høne sadel er ment som et hjelpemiddel hvor det er stor slitasje på hønas fjørdrakt på grunn av ivrig hane , ekstrem myting eller skade.

Det en skal være klar over er at sadelen skal fjernes hver kveld / natt og flere korte perioder iløpet av dagen . Ved sadel påmontert dyret som en permanent ordning vil hindre dyret naturlig adferd .

Dette skal gjøres for å gi høna muligheter til å utøve sin naturlige adferd . Dette innebærer fjørpuss , sandbading og solbading .

Så en må da vurdere om det da er mer hensiktsmessig å fjerne hanen for en periode  eller ta høna ut av flokken en periode .

Sadelen skal være laget av et materiale hvor det ikke kan samles uttøy eller forårsake skade hos eventuell hane ved påtråkk av høna .

Den skal være justerbar og ikke være til hinder i hønas vanlige sysler .

NOEN VIKTIGE PUNKTER I LOVEN .

 

 
 

I Norge har vi et strengt regelverk for hvordan dyr skal ha det. Regelverket sier blant annet at bonden må ha kunnskap om stell av dyr og om hva som skal til for at dyr skal ha god velferd. Mattilsynet er den offentlige myndigheten som fører tilsyn med regelverket. De følger med på om bøndene følger regelverket og om dyra har det godt på gården.

Lov om dyrevelferd har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Loven har mange generelle bestemmelser, og i § 3 "Generelt om behandling av dyr" sier loven at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger». Dyrevelferdsloven omfatter blant annet temaene hjelpeplikt, kompetanse og ansvar, transport og avliving.

VELFERDSKRITERIER

Brambell-komiteen i Storbritannia lanserte de første velferdskriteriene for husdyr i 1965. Disse "Husdyras 5 friheter” blir fortsatt mye brukt. 

  • Frihet fra sult, tørst og feilernæring
  • Frihet fra ubehag
  • Frihet fra frykt og stress
  • Frihet fra skade og sjukdom
  • Frihet til å utøve normal atferd

Etter hvert har man fått mer kunnskap om hva dyrevelferd innebærer og nye elementer har kommet inn i velferdsbegrepet. I dag går diskusjonen hovedsakelig rundt tre forhold:

  • Dyrets biologiske funksjon: helse og produksjon
  • Dyrets subjektive opplevelse av sitt daglige miljø: negative og positive følelser og opplevelser, f.eks frykt og smerte
  • Muligheten for ”et naturlig liv” / mulighet for å utøve normal artsspesifikk atferd

NEBBTRIMMING , FJERNING / KNEKKING AV VINGEKNOKE .

Det er ikke lov å trimme / klippe  bort overnebb hos fjørfe for å forhindre kanibalisme eller hakking .

Hakking og kanibalisme forårsakes ofte i flokker med lite eller fraværende stimuli , liten plass eller for høy dyretetthet .

Ved å fjerne deler av overnebb vil dyret hindres i sin viktige adferd som plukking / pikking etter spiselige emner . Nebbtrimming har også vist seg og gi dyret langvarig smerteopplevelse og kan gi kronisk smerte .

. Fjerning eller knekking av vingeknoke ( kirurgisk ) er ikke lov  da det hindrer dyret i å utøve naturlig adferd . 

Ved knekking av vingetupp blir leddet stivt og vil dahindre fuglen i å fly i utstrakt grad . Vingefjerning ( vingetupp ) vil hindre dyret i å fly i utstakt grad . Med andre ord er dette ulovlig å utføre i Norge .

 Kjøper du importerte fugler som dette ingrepet er utført på dyret er det viktig å få dokumentert at ingrepet ikke er utført i Norge . Vingeknekking og kirurgisk fjerning av vingetupper utføres gjerne på svømmefugler .

FOTLENKE .

Det er ifølge norsk dyreveldferdslov ikke lov å sette fotlenke eller fiksere beina på dyret slik at rømning / paring /følge sine instinkter ikke kan gjøres .

I dyrevelferdsloven understrekes det at å frata dyret mulighet for naturlig adferd er forbudt .

Fotlenke vil hindre dyret i dets naturlige levesett og utfra et etisk synspunkt ikke en dyrevennlig metode å holde dyret på  ( frihet skal gis under kontrollerte forhold som rovdyrsikker innhegning eller frittgående under oppsyn ).

Mange tenker ikke helt over at det vi gjør for å forhindre uønsket adferd heller ikke er dyrevennlig så tenk deg godt om før du som dyreeier utstyrer dyret ditt med noe du mener er hensiktsmessig isteden for å endre de aktuelle forhold som gir uønsket adferd fra dyret .

Skal dyret påføres " utstyr" av noe slag skal det være i samråd med kvalifisert person og utstyret skal frembringe helsemessige gevinster og ikke forhindre dyret å utøve naturlig adferd . Undersøk  ALLTID om det som blir gjort er lovlig i forhold til lovverket vi idag har .