TENK OVER DETTE FØR DU BEHANDLER DYRA MED INSEKTSMIDDEL .

Parasitter ( særlig utvendige parasitter som lus ,midd og lopper må og skal vi behandle våre fugler for . Det er brudd på dyrevelferden å la fuglene gå å plages med parasitter over tid .

Mange tenker nok at det ikke er så farlig .. for det er jo bare noen lus / parasitter... Hvordan skader f.eks lus ei høne .. ?  

Lus er blodsugere og blir de mange nok kan de gjøre ei høne anemisk ( blodfattig ) dette igjen går utover hønas almentilstand og kan gi innpass for andre typer sykdommer ..

Lus kan også være til en slik plage at høna kan forlate egg og reir da lus / parasitter gir sterk kløe på grunn av sine mange bitt .

Parasittplagen kan bli så stor at hønene slutter og verpe og individet mister apetitt og dermed kroppsvekt .. Så ja lus og parasitter MÅ behandles ! .

Ofte tenker vi at hønene ordner dette selv ved å sandbade og klart det hjelper , men et sandbad inne hvor hønsehuset da er infisert med parasitter vil ikke dette hjelpe hønene ... Ofte får vi råd om å bruke en vanlig insekts spray ( Chockspray , Radar , Permethrinspray  , Lusespray til blomster osv

) til parasittbekjempelse ( latmannsmetoden Vinker ) .

Det mange da ikke tenker over er at insekts sprayen som er beregnet på andre typer insekter og det er en annen konsentrasjon av giftstoffet som vi da sauser den uheldige høna inn med Rødmer.

Høna er noe tappet fra før og vår giftbehandling gjør det ikke enklere å være høne med kroppen full av gift . Høner steller sine fjær og på det viset får de giften ikke bare via huden men også gjennom nebbet  .

Giften fra insekts sprayen går så over i blodbanen og overføres også til egg ( egg kan hverken spises eller ruges under behandling og en stund etterpå .)

Skal du bruke slike midler så IKKE spray på selve dyret men i rommet ( vegger , tak , rugekasser osv )  .

Sørg for å få tak i et verterinærpreparat beregnet på dyr  hvor mengde av virkestoffer er testet ut eller gå for et preparat beregnet på økologisk hønsehold ( naturpreparat )

HVA ER RESISTENS .

 

 

Resistens, motstandsdyktighet, materialers og organismers motstandsdyktighet mot ytre agens, f.eks. menneskers og dyrs motstandsdyktighet mot sykdom, særlig infeksjonssykdom. Slik resistens kan være medfødt, arvelig betinget (naturlig resistens) eller ervervet (immun resistens), se immunitet (med.).

Resistens betegner også motstandskraft hos bakterier o.a. mikroorganismer mot legemidler, f.eks. antibiotika. Slik resistens kan være a) naturlig, b) betinget i endring av arvelige egenskaper ved mutasjoner, eller c) betinget i spesielle genetiske faktorer (f.eks. plasmider) som kan overføres fra en bakterie til en annen (smittsom resistens). Dette er blitt et betydelig problem i behandling og begrensning av infeksjonssykdommer. Se også antibiotika og bakterier.

 

 

Kjemikalieresistens vil si at skadelige organismer kan bli resistente eller motstandsdyktige mot kjemiske bekjempelsesmidler. Resistens mot plantevernmidler omfatter særlig sopp-, insekt- og middmidler. Utviklingen av plantevernmidler etter den annen verdenskrig og den globalt sett sterkt økende bruk av dem har ført til at resistens mange steder er blitt et alvorlig problem, både hos helsefarlige og planteskadelige sopper, insekter og midder. Best kjent er DDT-resistens hos bl.a. husflue, malariamygg og meldugg. Resistens kan ikke erverves, det er en arvelig egenskap. Forutsetningen for utvikling av resistens er seleksjon, dvs. jevnlig bruk av et kjemisk middel gjennom flere generasjoner; de følsomme individer av arten vil stadig bli drept, mens de resistente overlever og formerer seg videre. Resistens mot ett kjemisk middel kan lett føre til det samme hos kjemisk nær beslektede midler (kryssresistens eller koblet resistens). På friland har resistens vært et overkommelig problem i Norge fordi skadegjørere i vårt klima har få generasjoner per år, og behovet for kjemiske midler er mindre. Dessuten behandles bare en liten del av vårt dyrkede areal (som er 3 % av landets areal), slik at en behandlet populasjon stadig blir blandet med individer fra omgivelsene. I lukket rom (veksthus, fjøs, lager osv.) er derimot resistens alminnelig hos husflue, stikkflue, veksthusspinnmidd og ferskenbladlus. Jf. plantevernmidler .

Resistens mot ugressmidler ble oppdaget første gang i slutten av 1960-årene. Det skjedde i åkersvineblom etter flerårig, ensidig bruk av middel tilhørende den store gruppen som kalles triaziner. Senere er resistens påvist i mange arter mot en rekke ulike midler. Mest utsatt for resistens er en dersom samme middel, eller middel med samme virkningsmåte blir brukt flere sesonger etter hverandre, og middelet i tillegg har en svært spesifikk virkningsmekanisme. Kjemikalieresistens er påvist i flere ugress 

 

  • SMITE MIDD OG LUSEPULVER

    Smite Organisk lus og middpulver er et organisk mineralprodukt laget av de fossile levningene av kiselalger, en type alger med hardt skall. Også kalt diatomeceus earth på engelsk. På norsk brukes navnet kiselgur.

    Kiselalger er blomsterløse, mikroskopiske planter som lever som frittsvevende eller fastsittende éncellede organismer i såvel salt- som ferskvann. Selve navnet kiselalge stammer fra den evnen slike alger har til å ekstrahere silika * (kiselsyre) fra vannet de lever i.

    Når det er knust til et fint pulver føles det som krittpulver å ta på, men sett under et mikroskop likner de fine partiklene skår av knust glass! Det er denne "knust glass" effekten som er dødelig for noen insekt, men ufarlig for dyr, fisk, fugl, mat og mennesker

  • Dette er et effektivt produkt som renser og desinfiserer hønsehus og dyrehus, kontrollerer og utrydder røde midd. Kan brukes som spray direkte på fuglene. Det er også effektiv mot andre midd, flått, lopper og skadedyr.

    Barrier Red Mite X Concentrate har en klissete konsistens som vil immobilisere skadedyr, noe som avliver de. Det er trygt å bruke rundt forområdene og vil ikke skade din kyllinger.

    100% naturlig: Barrier Red Mite X Concentrate er ikke giftig og trygg for bruk rundt fôrområder, eggproduksjon og matproduksjon.

    Dette produkt bør fortynnes før bruk, og det er nok til å skape 10L når det er oppløst. Vennligst bruk i henhold til instruksjonene på flasken.

    Beste tid for behandling: Den beste tiden å behandle fuglene er om kvelden, fordi røde midd er nattaktive og går på fuglene i hønsehuset på kvelden. Påfør i samsvar med instruksjonene for bruk direkte på fuglene.

  • Kalkbeinsmidd spray er et fantastisk avskrekkende middel mot kalkbeinsmidd for fugler og fjærkre inkludert høns, kalkun, og burfugler.

    Bruk mot kalkbeinsmidd: Vi anbefaler at du bruker Kalkbeinsmidd spray til forebygging samt å behandle et eksisterende problem. Kalkbeinsmidd påvirker fugler i alle aldre, selv om eldre fugler og raser med fjærkledde ben har en tendens til å være mer utsatt.

    Berørte fugler bør isoleres og alle hønsehus ryddet og grundig rengjort.

    Forebygging: Kalkbein forebygging er alltid det beste alternativet. Se etter tegn til sprø, hvite avleiringer på forstørrede, grove og klumpete ben der skjellene på føttene har blitt hevet. Når den bor helt på fuglen forårsaker kalkbeinsmidd smerte og intens irritasjon for fuglen etter som de graver seg under skjellene og inn i huden på bena og noen ganger på kam og hakelapper. I alvorlige tilfeller av angrep på fuglene kan den få problemer med å gå, og den kan miste en tå og bli sterkt deformert.


    Bruksanvisning: Rist godt. Spray bena sjenerøst fra hasene ned. Kalkbeinsmidd kan også angripe kam og hakelapper.

    For små fugler - Påfør 1-2 sprayinger av produktet per fot.
    For mellomstore fugler - Påfør 5 sprayinger av produktet per fot.
    For store fugler - Bruk 10 sprayinger av produktet per fot.
    For generelt vedlikehold: Når du kjøper fugler sjekke de alltid veldig nøye, og behandle de som en selvfølge før introdusering hos rensede fugler. Spray bena, kam og hakelapper hver ukene (unngå øynene).

    Hvor angrep finnes: Kalkbeinsmidd Spray er et fantastisk produkt til å frastøte midd, mens den lindrer og beroliger irritasjonen. Berørte fugler bør isoleres og alle hønsehus ryddet og grundig rengjort. Spray bena, kam og hakelapper direkte og jevnt (unngå øynene) og gjenta hver 5-6 dag for å bryte eggsyklus.

HVA KAN VI BRUKE FRA NATUREN ? ..

 

Reinfann er ein giftig (ved inntak), flerårig plante som er kjent for å ha innsektsdrepende og desinnfiserende egenskap. Tørkede blad i høyet i rugekasser skal holde lus og midd vekk. Heng gjerne bunter i taket, tørket eller friske.
Tidligere var denne planten også brukt til å gni pels og fjør med. Dette skal visst ha ei virkning som holder utøy unna.
 Reinfann finnes i store deler av Norge så se etter den når du er ute en tur . Selv tørker jeg bunter av denne og henger disse opp i hønsehuset . Reinfann holder lufta rein og dessuten lukter godt .

 

LUSEGRESS .

 

Lusegress (latin: Huperzia selago) er en plante i lusegressfamilien .Enkelte anser lusegress som en egen familie (Huperziaceae), men dette er ikke vanlig i nordisk botanikk.

 
Bildet viser lusegras med lysegrønne yngleknopper helt øverst i toppen av skuddet, og sporeaks nedenfor disse.

Lusegress ble tidligere brukt for å fjerne utøy fra buskap, og navnet kommer antagelig fra denne anvendelsen. 

Lusegress kokes det avkok av som avkjøles og dusjes på dyr og innvendig i hønsehuset .

HVITLØK .

Hvitløkens effekt på uttøy er viden kjent for de fleste , men skal den være effektiv må den gis hele året rundt .

Du kan gi hvitløk i foret til fuglene eller i vannet( hvitløkspulver fås kjøpt i flere nettbutikker )  Legges den i vannet ( fersk hvitløk . bruk da et skrellet fedd av gangen  ) holder hvitløken vannautomaten fri for bakterier i lang tid .

Hvitløk virker slik at fuglene får i seg stoffene av løken som igjen tilslutt havner i fuglens hud . Dette gjør at lus , lopper osv ikke vil slå seg ned på individet  . Hvitløk har også en rekke andre gode egenskaper som styrker dyrets imunforsvar .