KJØTTFLEKKER / BLOD I EGGET .

Noen ganger vil vi oppleve at det følger med vevsbiter i egget eller koagulerte blodflekker . Kjøttvev er vanligvis brune og finnes i den tykkere delen av egghviten , i plommestrengen eller på plommen .

Typisk størrelse på kjøttvev er 0,5 -3 mm . I tillegg til forskjeller mellom linjer og raser ,øker gjerne forekomsten av dette når hønene blir eldre .

( Eggskallets farge har ingen innvirkning på dette fenomenet ,men er linket til individet som verper egget . )

Dette er et helt ufarlig fenomen og egget er fullt ut spisbart . Årsaken til at kjøttvev blir med i egget er en liten bit av eggstokken følger med når plommen starter sin ferd gjennom egglederen hos høna .

Det samme gjelder den lille blodflekken i egget .

Det er et blodkar som brister ide plommen løsner fra eggstokken , også helt ufarlig å spise .

DOBBEL PLOMME

Noen ganger når man knekker et egg kan det være to plommer i ett å samme egg . Da har rett og slett " eggfabrikken " gått litt i surr og hønas eggstokk har sluppet to plommer samtidig ned i egglederen .

I passasjen gjennom egglederen har plommene blitt kapslet inn i samme eggskall ( begge plommeemnene kommer inn i skallkjertelen samtidig ) . Dette opptrer som regel i begynnelsen av verpe perioden hos høna .

Etter en tid med verping vil dette gjerne ordne seg selv . Det kan være genetiske forskjeller som gjør at noen linjer eller raser gir  " to plomma " egg og det bør man ta hensyn til ved videre avl ( det er ikke anbefalt å fremme dobbeltverpere ) .

Det kan også være flere årsaker til dette fenomenet og for mye lys / sterkt lys for tidlig i oppverpingsperioden kan være medvirkende til det .

Egg med dobbeltplomme er større og lengre enn et normalt egg og det kan være krevende for høna å verpe et stort antall av slike egg og derfor ikke ønskelig .  

Som rugeegg er det heller ikke ønskelig med doble plommer i egget . Selv om begge fostre kan utvikle seg ,dør som regel minst det ene fosteret ,og egget er rett å slett ikke designet for to fostre på grunn av næring og plass er beregnet for et kyllingfoster .

Vi ser også innimellom veldig store egg ( aviker med endel gram fra standard eggstørrelse for rasen ) . Dette er heller ingen ønskelig egenskap vi ønsker .

" Ekstrem verpere" i den forstand vil hele tiden produsere maks av det individet er istand til , noe som kan forkorte dyrets livsløp . 

SKINN EGG .

Ofte  kan vi finne egg som ikke har skall og dette er nokså vanlig hos høner som akkurat har begynt å verpe( som ellers er friske ) .

Den vanlgste grunnen til dette er simpelthen at skallkjertelen som legger på skallet ikke er i funksjon enda så egget kommer da ut som vanlig men  mangler det harde skallet . Skinnegg opptrer også noen ganger hos høner som avslutter en lang verpeeriode .

Skinnegg kan også linkes til noen sykdomstilstander ( bl . annet egglederbetennelse ) kan man ofte se skinnegg . 

Slike egg kan fint spises så sant de ikke er blitt verpet og lagt på gulvet i skittent strø . Det tar sjelden lang tid før skallkjertelen fungere som den skal og høna vil da legget helt normale egg .

FARGEN PÅ EGGSKALLET .

Av de utallige fjørferasene og hybrider i verden  er fargespekteret  på eggskallet stort . Vanligst er helt hvite egg og ulike nyanser av brunt  .( Tinted ) er en fargebetegnelse som brukes om beige / kremfargede egg .

Det finnes også mørkebrune egg , lyse grønne og lyse blå ( turkise ) pluss endel valører mellom dette  og det finnes raser som legger egg med matt overflate og masse prikker på skallet også .

  De ulike fargene skyldes pigmenter som avsettes i skallet når egget dannes .Skallfargen er genetisk bestemt . 

Det er noen bestemte celler der skallet blir dannet i egglederen ( i skallkjertelen ), og når skallet nesten er ferdig, legger de til et lag ytterst. I dette laget skiller cellene enten mye eller lite melanin som da avsetter fargen eller ingen farge i hele tatt .

Det er bare utsiden av egget som er forskjellig , innholdet i egget har den samme sammensetningen .

Hvordan skal vi kunne vite at høna legger egg med farge da ?

 Hønas øreskive " avslører" hvilken farge eggene har til en viss grad . Har høna hvite øreskiver så legger hun egg med hvite skall . Har øreskiva en annen farge så legger hun da egg med fargede skall .

Endel raser er kjent for sin spesielle eggfarge og er populære av den grunn som f.eks Araucana med sin velkjente turkise eggfarge . Så hvorfor legger noen raser turkise , blå og grønne egg ?

Disse rasene eller individene har en " feil " i genene sine .

Alle høner – og mennesker for den saks skyld – har en galleblære, og gallen blir skilt ut til tarmene hver gang vi spiser et måltid. Deretter skal enzymer i kroppen bryte ned gallen.

 

Men noen høner mangler det enzymet som skal bryte ned og skille ut gallen . Det er omtrent som mennesker som er laktoseintolerante fordi de mangler et enzym som lar dem bryte ned melk.

 

– Gallen blir da transportert ned dit hvor eggeskallet dannes, og det går inn i skallet og gir den litt mystiske fargen som blå turkis og grønn Vinker.

 

FARGEN PÅ EGGEPLOMMEN .

Eggeplommen er egentlig hvit på farge men fargestoffer som høna får i seg fra kraftforet påvirker denne fargen .

Kraftforet kan tilsettes grassmel, korn , mais , paprikapulver , tagetespulver osv for å gi eggeplommen den fargen vi ønsker . Det er vi i Norge spesielt som liker disse plommene med nesten oransj farge Kul. Andre land har ofte egg med lysere plomme og   flere steder i Asia vil de helst ha plommen hvit .

Høner som går fritt å bestemmer endel selv av de de spiser har ofte en flott mørk gul farge på eggeplommen .

Dette kommer da av alt de plukker ute som igjen påvirker fargen . Hvis du skifter kraftforblanding eller gir hønene tilskudd som har mye av et stoff som påvirker fargen kan du være heldig å oppleve det vi ofte kaller for regnbueegg .

Da er eggeplommen flerfarget en periode . Uansett om plommen er lys eller har en kraftig farge inneholder den akkurat de samme næringsstoffene Kul.

 På vinteren når hønene ikke har så god tilgang på alt av det naturen har å by på er ofte eggeplommen litt lysere gul enn på sommeren ,men det er da helt normalt .

Jeg må få avlive en myte om plommefarge og helse hos dyret . Det er ikke mulig å bedømme utfra plommens farge om dyret er friskt ,lever fritt eller ellers har et bedre liv ( solskinnsliv ). Fargen påvirkes kun av fargestoffer via det dyret spiser .