FASANER I MITT OPPDRETT OG HOBBYHOLD .

Ved siden av å være litt over gjennomsnittet interessert i høns så er jeg også veldig fasinert av fasaner og har endel av disse i mitt oppdrett .

Mine forskjellige fasaner lever i store utevoliere hele året . Fasaner har et helt annet levesett enn høns og for ikke å snakke om deres vakre farger .

De stiller mer krav til meg som fugleeier og det er min viktigste oppgave å eterkomme deres behov for rett miljø .

Hvis jeg lykkes så får jeg til gjengjeld oppleve deres flotte vårspill , ruging og se fasankyllinger fostres opp av sine foreldre .

Jeg får også testet ut min  kunnskap og omsatt den i praksis noe som jeg mener selv øker min forståelse for de forskjellige artene . Jeg er så heldig at jeg bor slik til at jeg har nokså mye plass til rådighet og dette må man ha skal man ha fasaner .

Så her er det mange store voliere i kombinasjon med hagen og det er morro å få disse tingene til å harmonere sammen . Det finnes er rekke fasaner som egner seg til en hobbyholder av fjørfe men interessen for de nevnte arter bør være stor .

Her er det ikke snakk om domestiserte fugler men fugler som har alle instinkter og sit naturlige levesett i behold . Som fasan eier må du holde fuglene på deres premisser og det er kun ved å ha forståelse for dette du lykkes med dem .

GULLFASAN

 

 
(Chrysolophus pictus)
Hører til familien kragefasaner.
Legger ca. 12-15 egg i året( kan legge flere hvis eggene plukkes ) , rugetid 22-23 dager.
 
 Gullfasanen er enkel å holde i oppdrett , de trives i voliere fra 10 -15 m2 og oppover .
 
Gullfasanene farger ut andre leveår og vil da være kjønnsmodne .
De har et rikt lydbilde med noen metalliske " skrik" som etterfølges av hannens " jaging" etter hunnen .
 
De burde holdes i flokker på 3-6 dyr hvor det kun er voksen hann . Volieren bør ha noen gjemmeplasser slik at hunnen finner ly og reir plass .
 
Du kan velge å la de naturruge eller ruge ut i maskin .
Eggene ruges på samme vis som høns men ligger noen dager lenger før klekking . Gullfasaner skal ha et godt kraftfor pluss , diverse grønt , korn , frukt , frø og noe animalsk tilskudd .  

DIAMANTFASAN

 

Diamantfasan(Chrysolophus amherstiae ) , Hører til kragefasanfamilien.

Lengde 128–168 cm (hann), 65 cm (hunn).

Regnes som en av de vakreste av alle fasaner. Utbredt i steinete fjellskråninger med bambusskog i det sørøstlige Tibet, vestlige Kina og nordlige Myanmar. 

Biotop:
I høyere-liggende områder med bambus. Reir på bakken bak busker eller kratt. Bør ha minimum 8-10 kvadratmeter stor voliere. 6-12 egg klekkes etter 23-24 dager. Fullt befruktede egg andre året.

Diamantfasanen spiser hønsefor , korn , frø , diverse grønt/ knoppe og skudd , insekter . Diamanten farger ut andre leveår og er da kjønnsmoden . Holdes i par eller en hann med 2-4 hunner . Hannen er høylydt under vårspillet og kan være noe aggressiv mot sin eier i denne tiden .

Lever lenge i fangeskap.

SØLVFASAN .

Sølvfasan ( Lophura nycthemera  .nycthemera = true silver pheasant) .

Legger ca. 6-8 egg i året, rugetid 25-26 dager.

Sølvfasanen er en fornøyelig fasan å eie da den hører til de som " prater " mye , den er enkel å ha i oppdrett og begge kjønn står for oppfostring av kyllingene .

De krever voliere fra 10 m2 og oppover gjerne med gjemmeplasser for hunnene .

Hannen er svært territorial i hekketiden så vær opmerksom på dette . Den er svært hardfør og en norsk vinter tåler den fint . De lever forholdsvis lenge i fangenskap . Krever samme foring som gullfasanen .

NEPAL FASAN ( HVITTOPPET KALIJ )

Lophura leucomelanos hamiltoni( White crested kalij ) Dette er en fasan som lever gjerne i skogkledde områder ved foten av Himalaya .

 Hvittoppet Kalij er nært beslektet med den mer kjente Sølvfasanen ( kalij har grålige bein noe som skiller den fra sølvfasanens røde bein ) .

Det nære slektskapet gjør at disse to artene kan hybridisere .Kalij er en noe sky fasan , livlig og trenger litt plass .Den er livlig og utrolig vakker med sine tegninger . Nepalfasanene er ikke av de største representantene i fasanfamilien men likevel flott .

I fangenskap bør de ha er rik meny som består av frø ,grønt , korn , frukt og et kraftfor med  et godt proteininnhold . Volieren bør plasseres i halvskygge med god utsikt til omgivelsene . Hunnen legger 9 -15 egg som ruges i 25 døgn . 

JAKTFASAN .

 

Fasan( Phasianus colchicus) , også kalt ringfasan, edelfasan og jaktfasan. Innført fra Asia til Europa og Nord-Amerika som jaktvilt og finnes i flere underarter (raser) med forskjellige karakteristiske, sterke farger hos hannene, som har svært lang hale. Hunnene har kortere hale og er nokså ensfarget brungrå spraglet

. Den dominerende kroppsfargen hos hannene er brunrød, hos underarten edelfasan med svart hals uten halsring. Underarten ringfasan har smal, hvit halsring, mens underarten mongolfasan har bred, hvit halsring og et stort hvitt parti på hver vinge. Mongolfasan lever, i sitt opprinnelige utbredelsesområde i Øst-Asia, lenger mot nord enn alle andre underarter. Krysninger mellom forskjellige underarter er meget vanlig.

Hittil har oftest edel- og ringfasan blitt utsatt i Norge og har til dels blandet seg. De første norske utsettingene av fasan foregikk i 1870-årene. Senere utsettinger er gjort flere steder her i landet, men faste bestander har vi i dag bare i Østlands-området, langs Sørlandskysten og i Rogaland.

Artens utbredelse hos oss begrenses av vinterklimaet, og den er mest vanlig i kystnære snøfattige områder. Bestanden har gått tilbake mange steder, noe som trolig henger sammen med mindre aktiv utsetting.

Legger 6–18 egg. I fangenskap, og de kan  legge mange flere når eggene fjernes etter hvert som de blir lagt. Fasanegg er relativt lette å utruge i rugemaskin . De er enkle og holde i oppdrett og spiser det meste de blir tilbydd . Jaktfasaner finnes i et utall fargemutasjoner .

 

MONARK FASAN .

Elliots fasan ( Syrmaticus ellioti )( også kalt Monark fasan) stammer opprinnelig fra sør- østlige deler av Kina . ... Elliot fasanene farger ut første leve år og er befruktnings dyktig 2 leveår . Dette er en mer sky fasan som må ha en godt beplantet voliere .

Den har et lavmelt lydregister og er mer av de stille fasanene . De burde holdes i voliere med god høyde da den foretrekker å vagle høyt om natten .

På dagtid tilbringer de mye i på bakken . De må ha et kraftfor med endel protein og spiser grønt , korn , før , insekter i tillegg til dette . 


Hører til familien langhalefasaner.
Tåler ikke fukt i volier eller hus.
Legger ca. 6-8 egg i året, rugetid 25 dager.

ORNAT FASAN

( Temmick ) tragopan temminckii )stammer fra nordøstlige India , Burma og nord Vietnam.

Den lever i tett skog bestående av bartrær , bambus og Rhododendronskog .
 Dette er den mest vanlige av tragopanene i fangenskap og er slående vakker i all sin fargeprakt .
 
Tragopanen blir kjønnsmoden i sitt andre leveår og farger ut også da . Hunnen legger 3-6 egg som siden ruges i 28 dager  Disse tragopanene vil ha reiret høyt så en romslig kasse høyt i volieren vil som oftest fungere gerit for dem .
 Den er en fugl med et rolig temprament og lar seg fint temme .

Under spillperioden så har hannen en flott blå strupesekk med røde tegninger som den bruker til å imponere sin hunn med .

Tragopaner spiser hønsefor , grønt , korn / frø , spirer , knoller , insekter / mark og skudd . 


Tragopanen holdes best i par da flere hunner kan skape konflikt for hannen .

TOPP FASAN

(Catreus Wallichii).

Stammer fra Himalaya , Afaginstan i hovedsak hvor den lever opptil 3500 mtr over havet . Lever i blandingslandskap og hekker gjerne i bratte lier hvor den også lager seg reirplass .

Topp fasanen lever i flokker opptil 10 -15 individer hvor de går over som monogame par i paringstiden . Legger opptil 16 egg som ruges i 26 døgn , begge foreldre deltar i oppfostringen av kyllingene . 

Dette er  en skjelden art i fangeskap, kanskje på grunn av den manglende fargerike drakten .

Topp fasanen er en trivelig fasan som har høye klare toner under sitt vårspill , den blir nokså tillitsfull og lever lenge i fangenskap . Den er svært hardfør og tåler vinteren godt .

Tåler ikke for fuktig miljø .
Til tross for noe kjedelig fjærdrakt har de en fantastisk "sang " om våren under hekketiden.

Legger ca. 9-12 egg i året, rugetid 26 dager . Den bør fores med en rik meny på grønt , frukt , korn / frø og noe animalsk protein . Dette er en gravende fasan så den må behandles mot innvollsparasitter 1-2 ganger pr år .

BLÅ ØRE FASAN ( BLY FASAN )

(Crossoptilon Auritium)

Hjemsted sørøstlige Tibet og nordlige Kina, hvor de lever i snøgrensende områder og er derfor svært hardføre.
Legger ca. 8-14 egg i året, rugetid 26-27 dager .

Ørefasanen er en sosial og livlig fasan som fint lar seg temme  . Den lever i store flokker men går over i mongam form i paringstiden hvor begge foreldre deltar i oppfostringen av kyllingene .

Hannen er noe større enn hunnen og har en nokså kraftig spore, hunnen har en mindre spore .

Den farger ut første leveår men befruktingsdyktig først andre leve år . Øre fasan bør ha en relativt stor voliere hvor den har mulighet til å utøve naturlig adferd som bl ,annet er graving .

Den er svært glad i forskjellig frukt , grønt ,korn ,frø og animalsk føde . På grunn av sin graving etter knoller og insekter bør den ha behandling for innvollsparasitter 1-2 ganger pr år .

BRUN ØRE FASAN

(Crossoptilon mantchuricum) .Den stammer fra nordlige Kina og finnes i et begrense område .

Den brun ørede-fasanen er en selvskapelig fugl, vanligvis lever i flokker på ti til tretti individer  store deler av året, og er delt opp i mongame par våren  .

 Hekkesesongen starter i midten av mars, da parene og etablerer og forsvarer godt skjermet territorie . Spillet tilhannen består av mye løping rundt i ring, med vingene senket, halen høyt hevetReiret ordnes på bakken i et beskyttet sted,  på fire til tjue egg legges fra tidlig i april, og ruges av hunnen i 26 til 27 dager .

Brun øre-fasan er hovedsakelig plantespisende  med sitt kraftige nebb til å grave opp røtter og knoller, men tilfører også på stengler, blader, knopper, frukt, frø, insekter og ormer  . Den bør behandles mot innvollsparasitter 1-2 ganger pr år .

GUL GULLFASAN ( GIDJI GOLDEN )

Gul gullfasan er en av mange fargemutasjoner som er svært vakre . De er helt indentiske når det kommer til stell og behov som den enda mer kjente røde gullfasanen .

Den stammer fra Kina og er også Kinas nasjonalfugl . Hunnen legger 4 -  12 egg som ruges i 22-23 døgn .

Gullfasanen tilbringer det meste av sin tid på bakken men foretrekker å vagle høyt på natten .Gullfasaner er trivelig og livlige fasaner og er svært aktive selv i fangenskap .

Det som kjennetegner gullfasanene er deres gule bein . Dette må man ha i bakhodet hvis man avler gull og diamantfasaner da kyllingene er svært like før de viser sine rette farger .

GULHALET GLANSFASAN .

Gulhalet glansfasan

Glansfasan ( Lophophorus impeyanus ).

Dette er en stor fasan som også forøvrig bærer den edle rollen av å være Nepals nasjonalfugl .

Glansfasanen tilhører det vi kaller for " gravere" og søker derfor mye av sin føde i bakken hvor de leiter etter knoller , frø, insekter og skudd  .

Både nebb og bein er solide på denne fuglen og den er overraskende sterk så volieren må være av det solide slaget .

Glansfasan mongam ( lever i par ) og vil ikke akseptere andre i hekketiden  . Hunnen lager en grop i bakken hvor hun legger 3-5 egg som ruges i 27-28 døgn .

Hannen vil forsvare  hunnen og reir så vær oppmerksom på dette .

Glansfasanen er en svært hardfør fasan som lever normalt opptil 4500 mtr over havet . Voileren bør plasseres med sol og skygge og ha et tørt område .

I fangenskap lever den av hønsefor men tilskudd av korn, frø , frukt ,diverse grønt og noe animalsk bør tilbys for å holde denne fasanen i tipp topp kondisjon . Den kan blir svært gammel og egen erfaring tilsier opp mot 15-18 år .

BERLIOZ SØLVFASAN

 Berlioz sølv (Lophura nycthemera.Berliozi ) er en underart av den vanlige store sølvfasanen og hører hjemme i sentrale deler av Vietnam . Som sin mer kjente sølvfasanen er de enkle å holde i fangenskap og høres godt under den varme årstiden .

Det en skal være oppmerksom på er den nære tilknytnngen til Kalijfasanen så disse to kan da hybridisere .

Det sier seg selv at disse to artene må ikke blandes i samme voliere i fangenskap .

Det som gjør Berlioz sølv så spennende er at dette da er en underart og det skal bli fint å stifte bekjentskap med den .

Berlioz spiser hønsefor som grunn meny men som de fleste fasaner foretrekker den grønt , korn , frø , knoller skudd , grønt av diverse slag og den går ikke av veien for å spise smågnagere og andre smådyr hvis den kommer over noen .

Hunnen graver en enkel grop hvor hun legger 4-8 egg som ruges i 25-26 døgn .Volieren bør inneholde noen skjulesteder slik at hunnen kan søke ly for en overivrig hann i hekketiden . Berlioz farger ut andre leveår .