HVOR STAMMER VÅRE HØNS FRA ?

Gallus gallus .Rød jungelhane .

Våre tamhøns stammer fra rød jungelhøne ( Gallus Gallus )og røde jungelhøns( også kalt Bankivia ) er da en fugleart i fasanfamilien . Røde jungelhøns lever i tropeskogene i Sør Sørøst Asia .

Stamformen er ble temmet ca 3200 år F Kr. Det er tre nærstånende arter også hjemmehørende i Sør - Asia . Totalt er det fire arter vi regner som ville jungelhøns idag .

Gallus gallus = Rød jungelhøns .

Gallus varius = Paradis høns .

Gallus soneratii = Brokade høns .

Gallus Lafayette = Ceylon høns .

OPPHAV .

Gallus varius . Paradis høns .


For rundt 4 -8000 år siden var det noen i Sørøst- Asia som fant ut at det var lettere å holde hønsefugler som husdyr istedenfor å lete etter egg og fugler i jungelen.

Slik begynte temmingen å domestiseringen av hønsefuglene. (Domestisering: Temming av villdyr til husdyr).


For ca. 2000 år siden spredte fuglene seg til Norden og Norge. Av husdyra våre er det høna som ble sist temmet, og derfor er den ikke så veldig gammel i vårt husdyrhold.


Idag er det fire kjente raser som våre høns stammer fra Bankiviahøns , Ceylonhøns, Javahøns og Grå Jungelhøns.


Det finnes noen få Røde Bankiviahøns også i Norge, men disse er svært sjeldne...

FAKTA .

Gallus domesticus . Tamhøns .

Tamhøns (Gallaus Gallus Domesticus) er domestiserte hønsefugler.
Disse er delt inn i forskjellige raser, og det finnes idag 7 milliarder levende høns i verden.

I Norge ca er det ca. 3,3 millioner høns .
Det er rundt 500 raser av høns i verden...

I Norge er det  godkjent i overkant av 60 raser. Disse er igjen delt inn i Eggleggere , Kjøttrase og Rasehøns.,som igjen inndeles i tunge typer, lette raser, dverghøns og urdverger.

ADFERD.

 Hønene vil lete etter lune beskyttende plasser ganske likt sine ville fugleslektinger . Den undersøker hver plass nøye og forkaster gjerne flere steder før den bestemmer seg og reirplass.
Hønene legger ca. et egg hver dag, og samler 7-12 egg før hun legger seg til for å ruge . Høna står for rugingen alene, og forlater reiret kun i korte perioder for å ta til seg mat og vann.
Etter 21 dager klekkes kyllingene, og de fleste rasehøner er gode kyllingmødre. Hanens jobb er å beskytte sine høner  og kyllinger mot farer. Han har også gjerne sitt eget harem med høner under seg. Du kan legge egg av svømmefugler, fasaner og andre typer fugler under ei høne, og la henne ruge dem frem. Da vil hun automatisk se på disse kyllingene som sine egne.
Hønas oppgave er å lære kyllingene å finne mat , holde dem varme og beskytte dem mot fare frem til de er store nok til å klare seg på egen hånd.
Høna vil da begynne å verpe igjen, og starte det hele på nytt.

HØNENES EVNER .

 Høns kommuniserer blant annet ved lydspråk, og det er identifisert ca. 20 lyder med en bestemt meningsinnhold..
Videre lærer høns av erfaring, og kan også lære ved å observere andre høners oppførsel.
Det påstås også at høner kan avise en belønning og vente på større belønning de "vet" vil komme seinere...Så det sies da at høns har ganske stor evne til selvkontroll.
Høns husker informasjon slik at de unngår farlige situasjoner, og kan gjøre gode valg videre.
Høns har også en streng rangorden mellom seg innad i flokken, og hanen er den ubestridte leder i en flokk, Så følger den mest dominante høna , og videre  kommer unge høner, kyllinger og unge er haner nederst på denne rangstigen..
Hakking er også et kjent fenomen i hønseflokken, men blir det gitt nok plass til flokken så er hakking ganske sjelden. Hakking styres av dominans mellom de ulike individene i flokken, og den minst dominante vil alltid prøve å trekke seg bort fra den mer dominante hønas område .
Hvis den hindres fra dette vil det oppstå skader på den underdanige høna, og i verste fall kan den dø av langvarig hakking og "mobbing". Så god plass og gjemmesteder er viktig for flokken hvis du vil ha harmoni blant dem.

PRODUKSJONS HØNS .

Vi holder idag det vi kaller for hybrider (av lat.'bastard') i kommersiell husdyrhold. Hybridavl er den delen av krysningsavlen som tar sikte på å utnytte krysningsfrodigheten man får ved å pare sammen  ubeslektede raser eller -linjer.

De er hovedsaklig inndelt i egg og kjøttproduksjon.
 Den fremste innen eggproduksjon er  Lohman , Shaver  o.s.v. De hvite hybridene er i hovedsak avlet frem av hvite Italienere mens de som legger brune egg basert på Rhode Island Red (R.I.R.).

Mange kaller de brune produksjonshønene for brune Italienere, men de har ingen ting med brune Italienere å gjøre verken i kroppsform, fjærfarge eller eggfarge. Alle Italienere uansett fjærfarge legger hvite egg.
Verpehøns produserer ca 330 egg pr. år, og de blir slaktet etter ca. 1 år eller ved første hovedmyting. Etter myting går hønas verpeevne ned med ca 15-20 % pr år.
I Norge finnes det også endel økologiske hønserier og dette gir hønene et mer meningfyllt liv da de også har mulighet for å komme ut i friluft i store inngjerede luftegårder. Når det gjelder slakteraser innen økologisk driftsform er det rasen Ross Rowan som brukes.

Dette er fordi denne hybriden vokser seinere, og lever lenger . Da mener man at det unngås skader på fuglene som svakt skjelett og indre skader.

HØNSERASER .

RUSSISK ORLOFF .

Det finnes ingen oversikt hvor mange hønseraser  det finnes i verden. Dette kommer blant annet av at det blir utviklet nye raser hele tiden, og andre raser blir utryddet.

I tillegg finnes det mange såkalte landhønsraser spesielt i u-land. Man regner med at det er ca. 500 raser idag slik vi kjenner rasebegrepet. 
De deles gjerne inn i tunge raser (kjøttraser). Dette er rolige raser med moderat/ dårlig verpeevne, og har en bra rugelyst. De er lette å temme, og er føylige av natur .

Lette raser (verperaser) verper bra,men ruger svært sjelden. De har et livlig temperament og oppfattes som mer urolige fugler. De såkalte Middelhavsrasene hører til de lette rasene, d.v.s. Italienere, Legbar, Minorka o.s.v.
Disse rasene har i hovedsak hvite øreskiver, og legger egg med hvitt skall.
Det finnes i dag en dvergvariant av de fleste store rasene.
Det er spesielt  i Nederland , Tyskland og England at disse dvergvariantene av de store rasene utviklet. 


Urdverger er dverghøns som ikke finnes i stor rase.
Urdverg er som navnet sier gjerne svært små fugler.

De blir fort kjønnsmodne er som regel rolige og er svært gode rugefugler. Verpeevnen er ikke stor i forholdet til sine større slektinger